Jeg bodde i The little red hippie house, Punta Arabi, på Ibiza hele april i år. Jeg har vært der mange ganger før, men denne gangen dro jeg alene med mål om å male landskap.

The little red hippie house ligger ut mot klippene på Punta Arabi og hver morgen klokken 7 dro jeg dit ut og satte meg for å betrakte soloppgangen. Klokken 7 var det stup mørkt der ute og stjernene lyste opp den mørke himmelen. Omgivelsene og utsikten var svart og grått. Ingen farger.

Nå klokken nærmet seg 07:30 begynner noe å skje. Lyset trer forsiktig inn på himmelhvelvingen. I løpet av en halvtimes tid endrer verden seg. Fargene blir født. Ja, det er slik det opplevdes hver dag. Fra det stummende mørke trådte fargene frem både på himmelranden og i omgivelsene ikring meg.

Det var en glede og en gave å kunne begynne hver dag en hel måned med denne fødselen. Denne opplevelsen skapte en dyp undring i meg om hvordan fargene eksisterer. Jeg forsto der ute på klippene at lys var nødvendig.

Dagene var fylt med å betrakte naturen, og forsøke å gjengi det jeg så på papiret. Jeg opplevde at jeg sto fast mang en gang. Jeg som hadde malt så mye i mitt liv. Jeg måtte erkjenne at jeg hadde hull i kunnskapen om farger og det ønsket jeg å gjøre noe med.

Den reisen begynner nå.

Og forresten, når stjernene forsvant på himmelen over meg, begynte fuglene å synge.