15. Tilbake til landskapsmaleriet lll
Janet Sandø-Healey
I sommer var vi på en roadtrip til Førde og var på en Verdensmusikkfestival. Vi overnattet underveis på ferden i Lærdal, og jeg har et motiv derifra jeg ønsker å forsøke meg på.
Motivet er kunne nesten kalles et abstrakt motiv. Former og linjer, lys og mørke er det sentrale delene av dette bildet, men skal forsøke å male det som et landskapsmaleri med gjenkjenning.
En grå ettermiddag. Fjær sjø som skaper speilflater for himmellyset og fjellene på begge sider som sperrer av lyset og skaper således sine egne former på vannflaten.
Lerretspapiret får først et strøk med gul oker/brent sienna som gir en farge for de fargene som skal på å spille imot. Dette er nærmest et monokromt bilde, og kunne vært gjort med kun svart/hvit blandinger.
Jeg velger å benytte kromatiske gråtoner, som er dempete fargetoner som blir dempet videre med hvit.
Benyttet tre kalde primærfarger samt hvit ( og gul oker og brent sienna) til dette maleriet.
Himmelen ble malt først. Mørkest øverst og lysner dypt ned i horisonten. Fjellet i bakgrunnen er dempet og blå på grunn av atmosfæren. Dette blir et viktig lite element å ha med nettopp for å skape dybden i bilde.
3 timers arbeid og motivet fremsto med en overbevisning. Vannspeilene var kanskje det mest utfordrende i motivet. Jeg opplever at jeg spretter fort tilbake til autopilot løsninger som jeg før har benyttet i maleriet, så jeg må stadig ta meg selv i nakken og være våken på de valgene jeg gjør underveis.
Jeg fotograferer en del underveis i malingen. Å se maleriet i et annet format skaper en større objektivitet enn hvis jeg bare stirrer på malearket. Jeg synes jeg lykkes med å holde meg til kromatiske gråtoner i arbeidet. Det gir jo et veldig neddempet fargepalett. Forsøkte å legge inn noen dempete røde hus langs fjorden, som små flekker av farger som en kontrast til resten.