18. Tilbake til landskapsmaleriet Vl
Janet Sandø-Healey
I 2020 forlot vi Bessaker. Vi hadde et vakkert lite hus der ute i skjærgården og vi elsket å vandre på fjelltoppene som ga oss skue langt avgårde og ut mot Norskehavet.
Sørjerhesten er et av fjelltoppene vi besøkte flere ganger. Sørjerhesten i Osen er 363 moh. Det er en av de høyeste toppene i Osen. Fra toppen er det praktfull utsikt utover havet mot Vikna, Halten og Smøla i sør og forbi Buholmråsa fyr i nord.
Det er en tur på ca. 5 km før man når toppen og det øyeblikket man når opp dit vet man at det var verdt blod, tårer og svette å komme opp dit. Fotografiet tok jeg den siste gangen vi var der oppe. Vi var heldig med været og kunne nyte livet.
Kanskje allerede dengang ble jeg fasinert av landskapsmaleri, men hadde ikke kunnskapen til å gjengi det. Her er en fargeskisse jeg gjorde den gang, og vet at jeg bestrebet meg på å gjengi fargene. 🙂 Jeg gleder meg over å se mitt progresjonen i landskapsmaleri.
Nå skal jeg forsøke motivet på nytt. Jeg har preppa lerretet med brent sienna/oker gul. Målet er å gjengi fargene, men på en slik måte at jeg skaper dybde i bildet. Fotografiet er jo i fugleperspektiv, og kan lett bli en flatemaleri, slik som mitt første forsøk i 2018. Nå vil jeg forsøke å skape dybden, samtidig som jeg forteller betrakter at jeg står høyt opp og betrakter landskapet.
Nå er det å velge fargepaletten til motivet. Det er mye blått i motivet og havfargene er veldig varierte.
I bakgrunnen vil jeg forsøke koboltblå, litt alizarin crimson for å gjøre blåfargen litt varmere. Himmelen vil alltid være mørkere øverst og så på grunn av atmosfæren vil den lysne mot horisonten. I dette motivet vil det være viktig å få en veldig dus overgang mellom himmel og hav. Havfargen ut mot havet er langt mer preget av himmelfarten enn inne i fjorden. Det ligger og en atmosfærisk dis over storhavet.
Fjordarmen er langt mer turkis med vakre grønnturkis flater hvor sandbunnen er grunnere og skinner igjennom vannelementet.
Mye kromatisk gråfarge i fjellområdene. De bare fjellsvabergene er noe som preger landskapet der ute mot havet, og gråfargede endrer farger gjennom døgnet i forhold til sol og himmellyset. I dette motivet er de preget av godværet og jeg velger kromatiskgråtåoner som heller mot gul. Mange grønntoner som er klare så de må skapes av phtalo blå. Med ultra marine blå blir grønnfargen mer oliven og mosete. Det er mulig at det vil være bruk for det også i enkelte områder.
Kontrasten i komposisjonen blir de rødoransje fargetonene i forgrunnen.
Begynte med å legge på himmel og bakre hav. Benyttet Cerulean blå, litt kobolt, ørlite Alizarin Crimson og selvfølgelig hvit. Fargene måtte bli veldig dempet for å skape en dus overgang mellom himmel og hav. Små øyene har en lik valør som havet og dempete gråtoner mot havfargen.
Fortsatte med den bakre fjordfjellet. Til den velger jeg kromatiske gråfarger som går mot gul.
Dette blir nok en litt lengre prosess enn de få timene jeg har benyttet på andre malerier. Hvorfor? Det er en utfordrende perspektiv i fotografiet. Jeg vil ha et bilde som både viser dybdeperspektiv og fugleperspektivet. eg synes himmel/hav bakgrunnen fungerer. Fjordfjellet må dempes slik at den ligger lengre bak i bildet. Den flater ut bildet slik den er nå. Så jeg tror jeg må våge å blåne den langt mer enn det jeg har gjort. Jeg må se mer på flatene, definere de mere enn det jeg har gjort. Jeg måtte begynne en del med forgrunn for at øyet mitt skulle få øye på dybdemangelen.
Jeg avslutter for idag og lar både bildet og øye få hvile til mandagen. Å trekke seg helt bort ifra et arbeid er ofte gunstig å gjøre slik at man ser på det “nye øyner” på mandagen.
Ny dag og med nye øyner ser jeg at Ifjordfjellet må bli blåere og mindre detaljert. Jeg har arbeidet videre nå og ser at valørene begynner å bli riktigere enn det de var. Jeg lar det ligge nå og går videre til fjorden. Ser her ved å betrakte s/h bildet av motivet så lysner fjorden ut mot gapet.
Har arbeidet videre denne dagen og har nå fullført bildet. Ikke perfekt, men har erfart en del som jeg tar med meg videre. Fjorden var ingen enkel oppgave. Her var det utrolig mange farger som skulle til, og plasseringen av de slik at bildet overbeviser. Gjenskinn ifra fjellet både mørknet vannet og samtidig speilte noe av landskapet seg i vannet.
Når den var på plass begynte jeg med mellomområdet i bildet som var grønne sletter på høyre side og en veiarm og fjell på venstre. Jeg synes fortsatt ikke at venstre side i bildet fungerer helt. Det må være noe med fargene som gjør at dybden ikke fungerer.
Forkanten i bildet er lyngkledd fjell som blir en kontrast til resten av bildet grunnet den rødlige lyngen som er der. Jeg oppdager at jeg må ha mer fokus på penselføringen og hvilke pensler jeg bruker.
